Begynn med oppgaven, ikke dokumentet
Et internt dokument kan ha blitt laget for et møte, en utskrift eller en godkjenningsrunde. Det forklarer hvordan dokumentet ble til. Det sier mindre om hvordan besøkende trenger informasjonen på nettstedet.
Beskriv derfor leserens oppgave med én setning: «Finne ut hvilke vedlegg søknaden trenger» eller «Lese vilkårene som gjaldt da avtalen ble inngått». Den første oppgaven peker ofte mot en nettside med oversikt og lenke videre. Den andre kan også kreve en tydelig datert dokumentversjon som kan lagres.
Dette er en redaksjonell vurdering, ikke en regel om at én filtype passer alle situasjoner. Tilsynet for universell utforming av ikt anbefaler å publisere innhold i HTML så langt det er mulig, og å kontrollere lesbarhet og tilgjengelighet når dokumenter publiseres. Kilde: Uu-tilsynet, Enkle grep.
Nettsidetekst passer når informasjonen skal brukes underveis
Vurder nettsidetekst som hovedformat for fremgangsmåter, løpende frister, svar på vanlige spørsmål og tjenestebeskrivelser. Leseren kan da møte informasjon og neste handling på samme side, forutsatt at siden er godt utformet.
Britiske myndigheters publiseringsveiledning foretrekker HTML blant annet fordi nettleserens innstillinger kan tilpasse visningen til leseren. Veiledningen gjelder britisk offentlig publisering, men begrunnelsen er relevant ved praktiske formatvalg. Den brukes ikke her til å fastslå norske rettslige plikter. Kilde: GOV.UK, Publishing accessible documents.
HTML er samtidig ingen automatisk kvalitetsgaranti. Overskrifter må ha riktig struktur, lenker må beskrive målet, og siden må fungere på små skjermer og med tastatur. Hvis en tabell blir uleselig på mobil, hjelper det lite at innholdet er flyttet ut av PDF-en.
PDF kan ha en tydelig, avgrenset funksjon
PDF kan være nyttig som en datert rapport, et dokument leseren skal lagre, eller et underlag der fast sideoppsett har en faktisk funksjon. Forklar da hva filen inneholder og hvilken versjon den representerer. Ikke la «last ned» være den eneste forklaringen på lenken.
Skill også mellom dokumentet og opplysningene leseren trenger før nedlasting. En rapport kan ha en nettside som forklarer formål, dato og hovedfunn, mens selve rapporten tilbys som fil. En slik inngang erstatter ikke nødvendig informasjon eller tilgjengelighet i dokumentet, men hjelper leseren å velge riktig innhold.
Når PDF velges, må kvaliteten vurderes i sluttfilen. Uu-tilsynets dokumentveiledning beskriver blant annet tittel, språk, struktur og bruk av overskriftsstiler. God visuell utforming alene viser ikke at dokumentstrukturen er forståelig for hjelpemidler. Kilde: Uu-tilsynet, Word og PDF.
Et praktisk eksempel: informasjon før en søknad
Tenk deg en virksomhet som har en PDF med veiledning om en intern støtteordning. Eksemplet er konstruert og bygger ikke på en kundehistorie. Ansatte åpner dokumentet for å finne tre ting: hvem ordningen gjelder for, hvilke vedlegg som trengs, og hvor søknaden sendes.
Et mulig grep er å legge denne veiledningen på en nettside med tydelige mellomtitler, en kort vedleggsliste og lenke til søknadsskjemaet. Et datert regelverk kan fortsatt tilbys som dokument dersom det er behov for å beholde en bestemt versjon.
Før endringen må redaktøren avklare om nettsiden er fullstendig, eller bare en oppsummering. Hvis den er en oppsummering, bør dette stå tydelig. Leseren skal ikke måtte oppdage at et avgjørende vilkår bare finnes i filen.
To formater trenger en avtalt vedlikeholdsrutine
Hvis samme opplysning finnes på nettsiden og i et dokument, må noen vite hvilke steder som skal endres. Ellers kan to korrekt utformede formater gi motstridende informasjon.
Avtal hvilket innhold som er gjeldende, hvem som godkjenner endringer, og hva som skjer med historiske versjoner. Dokumentdato, status og kontaktpunkt bør være lette å finne. En gammel rapport kan være riktig som historisk rapport; en gammel søknadsfrist kan være feil som veiledning for dagens søkere.
Det kan være hensiktsmessig å lage begge fremstillingene fra ett vedlikeholdt grunnlag. Om det er verdt å automatisere, avhenger av endringshyppighet, publiseringsverktøy og risiko for avvik. Det er en vurdering som bør tas etter at ansvar og innhold er avklart.
Prøv formatet med en konkret leseroppgave
Be en kollega finne en opplysning på mobil og forklare hva vedkommende skal gjøre videre. Undersøk om overskrifter og lenker hjelper, og om et dokument kan leses og navigeres i med relevante hjelpemidler. Automatiske tilgjengelighetskontroller kan gi funn, men bør inngå i en bredere gjennomgang.
Skriv ned problemer som faktisk blir observert. «Fant ikke gjeldende frist» er et bedre utgangspunkt for forbedring enn «PDF er dårlig». Gjennomgangen kan vise at problemet ligger i innholdet, lenketeksten, dokumentstrukturen eller vedlikeholdet.
Velg deretter formatet som støtter oppgaven, og legg ansvaret for oppdateringer inn i publiseringsrutinen. Da blir formatvalget en del av arbeidet med en nyttig nettside.